'

For å endre tekststørrelsen, hold Ctrl/Cmd-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske

Avinor

Avinor - Boarding.png

Hvor høyt er det mulig å nå med CIM?

Hver eneste dag lander det 2000 fly i Norge. I sentrum for flytrafikken står Avinor med ansvar for hele 45 flyplasser. På en og samme dag må selskapet håndtere alt fra de notorisk vanskelige landeforholdene på Sandane lufthavn til storflott besøk av Air Force One på Gardemoen. Alt må gå som smurt, alltid!

 

I en bransje hvor sikkerhetsfeil kan få fatale konsekvenser overlates ingenting til tilfeldighetene.

 

Ingen luftfartsulykker eller alvorlige personskader der Avinor er involvert, lyder selskapets overordnede sikkerhetsmål. Dette målet danner grunnlaget for planlegging, organisering og gjennomføring av alle aktiviteter i Avinor. Alle sikkerhetskritiske oppgaver er underlagt et konsernfelles styringssystem, SMART. CIM er en integrert del av dette systemet og omfatter beredskap og krisehåndtering.  

 

Avinor jobber systematisk med overvåkning og bedring av sikkerhetsstyringssystemet, og de bruker mye tid på læring og erfaringsutveksling.

 

Johan Lindstrøm, prosjektleder for implementering av CIM hos AvinorMen hvis du trodde at jobben med å implementere et styringssystem for sikkerhet og beredskap i så mange «datter-selskap» krever en hærskare av konsulenter, tok du feil; I kjernen av Avinors satsing på CIM står det kun en mann: Johan Lindstrøm.

 

«Jeg har vært alene i jobben med å implementere. Jeg har vært prosjektleder og bygger. Når det gjelder valg av funksjoner og moduler har filosofien min vært: Ja takk, alt!» 

 

Hans klare anbefaling er å gjennomføre opplæring ansikt til ansikt. Selv om det har betydd en del reising, har implementeringen gått mye bedre på lokasjon enn over Skype.  

 

Aldri mangel på løsninger

Avinors flyplasser er ulike. De har forskjellige værutfordringer, kultur og bemanning. Samtidig er ingen av dem kjempespesielle, og Lindstrøm har kunnet hente mye fra tidligere erfaring som sikkerhetskonsulent. Det har heller aldri manglet på løsningsforslag for de utfordringene han har møtt på, og noen ganger har de mange mulighetene vært et problem i seg selv.  

 

«Når jeg har støtt på et problem, har systemet ofte gitt meg fem løsninger. Da har det vært utfordrende å ta et valgt, for valget definerer videre oppsett i systemet. Målet mitt har vært at alt en bruker utfører i CIM skal kreve maks tre klikk. Det har jeg nesten fått til», sier Lindstrøm.

 

Et intrikat nettverk av interne og eksterne aktører

Avinor er en betydelig offentlig aktør, og sitter på mye informasjon som det er viktig at både nødetater og sikkerhetsrådet har tilgang til. Det betyr at Avinor, i tillegg til det omfattende nettverket av flyplasser, som alle består av ulike fagmiljøer, må være tilknyttet det offentlige sikkerhets- og beredskapsnettet.

 

Derfor var det avgjørende for Lindstrøm at sikkerhetssystemet kunne møte behovene til personer i ulike roller.

 

«Vi har brukere som ikke er inne i CIM på flere måneder, derfor har jeg jobbet for å gjøre systemet så intuitivt som mulig», forklarer Lindstrøm.

 

«Vi har satt det opp på en rollespesifikk måte. En persons oppgave er avgjørende for hva slags bilde man får opp når man åpner CIM. En ekstern aktør, eksempelvis en kommune, får kun en input bruker. Det betyr at de kan tilføy til systemet, men ikke hente ut noe som helst. En person på Widerøe ground service for eksempel kan sende informasjon inn i systemet, men kan selv ikke se noe fra den hendelsen eller andre hendelser. Det går ned i nivåer og det er mulig å få administrasjonstilgang på alle nivåer.»

 

Systemet er også nivådelt, men ikke på en slik måte at de på høyeste nivå har tilgang til alt.

 

«Strategisk nivå skal ikke ha all informasjon. Det vil bli støy og hindre dem i å ivareta sitt strategiske ansvar», sier Lindstrøm.  

 

Varslingssløyfer

Varslingssløyfe hos Avinor
Avinors varslingssløyfe

Alle som jobber med sikkerhet og beredskap vet at god informasjonsutveksling er avgjørende for å håndtere en hendelse. Avinor vet at varsling må gå fort og sømløst. Derfor har de satt opp varslingssløyfer slik at alle vet hvem de skal informere, og hvor en persons ansvar begynner og slutter.

 

«Det er alltid tårnet som får beskjed», forteller Lindstrøm. «De sitter veldig godt til og har totaloversikten. Tårnet ringer deretter driftssentralen, som varsler relevant personell. Dette kan eksempelvis være taktisk krisestab. Dersom hendelsen er alvorlig kan den eskaleres til operasjonell stab på Bjørvika.»

 

Det høres kanskje omfattende ut, men ved hjelp av varslingslister og varslingskort går informasjonsutvekslingen i praksis rasende fort.

 

Foto: Andreas Lind/Avinor. Kontrolltårnet   

Fra kontrolltårn. Foto: Avinor/Andreas Lind.

 

Avinor viser at det omtrent ikke finnes grenser for hvor mye man kan få ut av CIM, bare man tar seg tid til å skreddersy systemet og implementere det ordentlig.

Del på